Therese & Ariel

Hola! I dag fikk jeg endelig logget meg inn på blogg.no igjen. Det gamle passordet stemte plutselig ikke lenger, og jeg har vært supertreg med å ordne opp i det.
Siden sist har jeg (hold dere fast): vært i Riga (hvor jeg blant annet klarte å bli frastjålet alle kontantene mine første dagen), på hytta i påskeferien (bikinivær ftw), tatt sommeren første sykkeltur, vitnet i en rettsak, spilt masse gitar for meg selv, kjørt masse cab (og har funnet ut at jeg har et unormalt kjærlighetsforhold til bilen min), vært på bytur i Oslo med Henrik (kollega fra Rubicontiden) og prøvd å finne et utested ved hjelp av gps på mobil (epic fail, rundkjøringa med fontene på Solli plass ble besøkt 7 ganger på 10 minutter), osv.
Ikke minst har jeg vært på sykebesøk hos verdens beste Marijana (kollega 1) sammen med Henning (kollega 2), og vært på klesarvebesøk hos Jeanette (kollega 3). Sistnevnte har en datter på to og et halvt år, så da passer jo en del av klærne som er for små til Arielsen.
Jeg har med andre ord hatt det ganske travelt, og sånn fortsetter det i dagene og ukene fremover. Det er alltid sånn når snøen plutselig er borte og sola skinner, det er masse som skjer. Og jeg liker'e!:)


Ute på sykkelen til carebear.

♥

Ariel kom forresten men den beste tegningen i HISTORIEN i dag.
"Se her Mamma! Jeg har tegnet en mann som bare har ett øye. Det andre øyet har han fått en stein i, og ved siden av der er Dr. House som skal komme med medisin til ham!"
Seriøst!? Tenk at snuppa har laget en Dr. House tegning til meg? Da kjenner man mamma'n sin litt for godt;) It made my day!

Ønsker alle som måtte lese dette en strålende helg!

-Tess:)

 

I dag har jeg og snuppa bakt supergode prinsesseboller, etter å ha lett etter en gammel oppskrift her på bloggen (google is my bestfriend!). Av en eller annen grunn har ikke oppskriften blitt lagret under "kulinariske herligheter", så da slenger jeg den ut på nytt. 

Til 12 store boller:
10 dl. hvetemel
250 gram smør
2 ss. sukker
2 pk. tørrgjær
2 egg
2 dl. vann
1 pk. vanlijekrem

Kanel, sukker og melis til pynt.

Fremgangsmåte:
Smuldre sammen mel og smør. Ha deretter i sukker og tørrgjær.
Så rører du inn eggene, og til slutt heller du over lunkent vann. Vannet kan godt være litt varmt da det fort blir kjølt ned av de andre ingrediensene. Hev til dobbel størrelse.
Deretter deles deigen i 12 like store deler (del den først i to, så i to og så i tre).
Rull deigen ut i pølser og dryss gjerne litt sukker og kanel på før de rulles sammen. Legges på bakepapir og etterheves i 20 minutter. Før bollene settes i ovnen trykker du hull til vaniljekremen (jeg valgte å kjøpe ferdig vanliljekrem i kartong, men man kan jo lage sin egen hvis man har tid og lyst) og legger på vanlijekremen før de settes i ovnen. De skal stekes 10 minutter midt i ovnen på 225 grader, og avkjøles på rist.
Til slutt strør du kanel og sukker over, før du pynter med melis (etter at de er avkjølt).

De er farlige gode, og vi slo oss løs og lagde boller i samme slengen. Nå håper jeg lunsjkollegaene mine blir glade i morgen, det gjelder å få godsakene ut av huset før jeg spiser dem alle selv;)

God søndag, nytt innlegg kommer i morgen:)

-Tess

I går var det ski- og akedag for barnehagen til Ariel, og vår lille familie på tre stilte opp med pølser på termos og favorittakebrett. Hvis jeg skal være helt ærlig (og det er jeg jo nesten alltid) synes jeg egentlig bare tanken på sånne arrangementer er superpes, men det var jo ganske gøy da vi endelig kom oss dit. Vi har jo ganske tøffe akebakker rett utenfor blokka her også, så vi hadde farta inne allerede! Ariel syntes det var "schuuupert!", så da var søndagen reddet:)
Til de som måtte etterlyse nytt om snuppa, så er det ikke så mye nytt å fortelle. Hun har blitt forledet til å tro at gulrøtter egentlig bare burde spises på lørdager ("ok, så kan du få et par biter til middag i dag også, men det er juks!"), hun har skaffet seg en ny og trendy hobby ved å rappe skalker fra brødkuttemaskinen i lokalbutikken, og ikke minst er hun blitt veldig flink til å skrive bokstaver. Rett etter jul skrev hun plutselig navnet sitt selv, og hun tegner og skriver til den store gullmedaljen hver ettermiddag. Supersnupps!
Men den egentlig grunnen til at jeg ville skrive et blogginnlegg i dag, var ikke bare for å vise frem Arielsen og meg selv på akebrett (og dermed få alle lesere til å tro at jeg er en mamma som er kjempemye ute i snøen og leker, for det er jeg ikke), men for å tipse om mitt nye favorittprogram som har premiere i kveld. Jeg har jo ikke sett programmet enda, men noen ganger så vet man bare at man vet at noe er bra, og sånn er det i dette tilfellet;) Jeg snakker selvfølgelig om "Kongsvik ungdomsskole" som starter på TVNorge kl. 22 i kveld. Jeg synes dette klippet er FANTASTISK. Jeg tror nesten man må ha jobbet i skolen for å skjønne hvor bra det egentlig er.
Det blir nesten ikke bedre når en annen av karakterene, baben Kine, har opprettet egen blogg:
http://kineflatland.blogg.no/
Jeg ler og ler så jeg rister, HELT overlegent (selv om jeg føler meg liiiitt truffet av at "epic fail" brukes)!

Nå er det horisontaltid på sofaen med god bok. Jeg har vært på skøytebanen med klassen min i dag, og for mye frisk luft kan ta knekken på hvem som helst;)

God kveld til alle go'inger der ute!
-Therese

Så da er jeg endelig tilbake med en liten oppdatering. Eller en lang om du vil. Det kan jo faktisk skje en hel del på to måneder. Jeg skal skippe alt det triste, men jeg skal dele alt det fantastiske og spennende som har skjedd. Jeg regner med dere ser at jeg har skiftet header, superegoboostheader it is. Jeg skrev før jul at jeg skulle komme tilbake i en ny form hvis eller når jeg kom tilbake, og sånn blir det. Det blir litt mer om meg og litt mindre om bare Ariel. Ikke fordi hun er mindre viktige enn før, men fordi jeg trenger å skrive om noe annet enn tidligere. Variasjon er bra! Så vet dere det:)

Jeg starter mitt comebackinnlegg med å dele min fantastiske reise til LA med dere. Min herlige venninne Wilde skal bo der i et halvt år (minst), og har et internship på RCS, et selskap som lager grafikken til tvprogrammer verden over. Very nice! Jeg bodde hos henne i Burbank, en super leiligheten med svømmebasseng på baksiden. Picture proof:

Turen startet med 3 flyturer. Planen var Oslo-Stockholm-Chicago-Los Angeles på 20 timer, men allerede i Stockholm ble vi kraftig forsinket. Det hadde vært noe teknisk galt med flyet, og selv om det var fikset, tok det apperantly nesten fire timer å loggføre dette i en bok. Sikkert skal det være. Dette resulterte i at jeg mistet flyet mitt fra Chicago, og hvilke køer man måtte gjennom for å rebooke på O'Hare skal jeg skrive bok om en annen gang, men det ble en lang og klam affære. Høydepunktet var de 90 minuttene med ventetid gjennom passkontrollen. Akkurat når køen gikk så sakte fremover at den nesten gikk bakover, kom hundepatruljen. Jeg er livredd for sånt, jeg hadde jo vært på bondegård med klassen min et par dager i forveien og var sikker på at lukten av hane og gris fortsatt hang som en eim rundt meg (til tross for flere innbitte shamponeringsrunder av bondegårdshår). Jeg så for meg at hunden kom til å hoppe på meg på grunn av fjøslukta, og at jeg kom til å tilbringe de neste 20 årene på glattcelle, mistent for å smugle dop inn i landet. Men neida. Bikkja markerte bagen til dama som sto to plasser foran meg i køen, og jeg var sikker på at jeg skulle bli vitne til real airport-drama. Hun ble bedt om å åpne bagen, og etter nøye gjennomsøking fant de et rundt, grønt, og meget forbudt eple. Det var syndefallet all over again, I kid you not. På dette tidspunktet var jeg halvveis i gang med å starte tidenes latterkrampe, ved tanken på hvordan det finnes egne eplehundeskoler, men tanken på hva min egen ryggsekk kunne inneholde gjorde meg stiv av skrekk. Lå det ikke en pose med Fisherman's Friend på bunnen av sekken? Kunne dette regnes som "mat"? Lå det ikke også en porsjonspakning med NesCafé kaffe i sidelomma fra en skogstur med klassen i desember i fjor? Joda. Heldigvis var dette en eplehund, og Fisherman's Friend-hunden var på vinterferie denne dagen.
Jeg kom meg omsider frem til LA, og etter et par timer til med venting, satt jeg i en fellestaxi på vei til Burbank. NICE!

Da jeg våknet opp søndag morgen (grytidlig pga jetlag), tok vi turen ned til Santa Monica beach og Venice beach. Vi lekte oss i strandkanten (hence min nye header), tok en runde i Pacific Park (måtte en tur opp i pariserhjulet), før vi forvillet oss inn i alle butikkene langs Venice beach. I loved it! Jeg fant herlige t-skjorter med Sheldon på, i tillegg til tidenes solbriller.

Mandag lå jeg ved poolen mens Wildis var på jobb, og da hun kom hjem dro på hestetur i Griffith Park. Jeg har ikke ridd på 8 år (eller no'), og var sikker på at hesten hadde onde hensikter. Etter 15 minutter som nervevrak klarte jeg å puste normalt, and by the end of the night red jeg avgårde med vinden som Zorro. Med hjelm selvsagt;)

Tirsdag var det tid for Warner Bros Studios, og siden jeg ruslet bort alene mens Wildis var på jobb, har jeg ikke så altfor mange spennende bilder fra turen. Turguiden var over gjennonsnittlig glad i Gilmore Girls, så mye av turen ble fylt med info om serien. Vi fikk komme inn i studio der Two and a half men spilles inn, og det var gøy. Vi fikk sett hele settet, og lærte en del om hvordan innspillingen foregår (som ikke er ulikt hvordan det gjøres i Norge).
Viktigste bilde fra turen:



Onsdag skjedde det ikke så mye spennende, bortsett fra at en hund tygde på Chill Norway-kjolen min. Nå må jeg finne fram nål og tråd for å fikse den;)
Torsdag kveld var vi på Walk of Fame, før vi dro ut på restaurant med et vennepar av Wilde. En fantastisk herlige kveld, med verdens morsomste rive-ned-dodør-øyeblikk. Det finnes ingen ord som kan forklare hendelsen, you had to be there! 

 
♥

Fredag var den siste dagen, og Wilde og jeg dro tilbake til Venice beack for å surfe. Det var bare 13-14 grader i vannet, men med våtdrakt gikk det helt fint. Bad Hairday-lua var selvsagt med:)

Jeg avsluttet oppholdet med en middagsfest hos én av Wildes venninner, og endte faktisk opp med å være sjåfør på vei hjem. Jeg som bare har kjørt bil med automatgir én eneste gang for sikkert 10 år siden (og endte opp med å gi alle nakkesleng når jeg "clutchet"), satt plutselig i førersetet på en bil med nettopp automatgir på en 8 felts motorvei i LA i pøs øs regnvær. Det gikk bra, faktisk gikk det så bra at jeg føler at jeg har en viss LA taxikarriere å falle tilbake på hvis jeg skulle bli lei av skolen på sikt;)
Lørdag morgen startet jeg hjemreisen, og søndag morgen var jeg tilbake på Gardermoen. Der stod bilen innesnødd, og isskrapa mi lå i et helt annet sted etter en crazy spionkveld for noen uker siden (note to self: do not pretend to be a secret agent when intoxicated). Jeg hadde en kroppstemperatur på omtrent 30 da bilen var fri for is, men kom meg hjem til Bjørnen og Arielsen i én bit. Og det er jo det viktigste. En super tur var det i alle fall, og jeg har allerede begynt å drømme meg tilbake. Maybe in July...

Jeg vet ikke når neste blogginnlegg kommer, men jeg regner ikke med at det blir to måneder til neste gang:)

So long!

-Tess

Så var det dags for det siste innlegget for en stund, jeg anslår at jeg vil være tilbake i mars engang. For da har jeg akkurat kommet hjem fra L.A.-turen min, og tipper jeg har mange fine bilder som MÅ deles. Jeg kjenner jo lusa på gangen;) I mellomtiden skal jeg bare jobbe meg gjennom vinteren, ake, spille Wii og gjøre et forsøk på å ta Kjemi 2. Jeg har en plan, så får vi se om den lar seg gjennomføre.
I dag startet vi dagen med en liten frøken som klippet seg selv med den nye saksa hun fikk til jul. Alt det lange håret lå i en liten haug under stuebordet. Jeg har selvsagt gjort mitt beste for å prøve å rette opp skadene, men Ariel går uansett det nye året i møte med betydelig kortere hår enn på lenge. Heldigvis vokser håret hennes usannsynlig fort, så det er vel like langt igjen til sommeren. I mellomtiden blir det mindre å vaske og mindre å gre hver morgen!:)

I kveld er det  film som er masterplanen. Vi har egentlig blitt invitert på tre forskjellige nyttårsfester hos venner, men siden vi ikke har barnevakt orker jeg bare ikke (det blir litt mye styr å dra med en 3-åring + reiseseng på nyttårsparty). I tillegg er jeg jo livredd raketter, og ikke ti ville hester kunne fått meg utendørs ved midnatt. Jeg er derfor stort sett alene hver eneste gang et nytt år starter, men nå som Facebook er her er man jo aldri helt alene lenger;) Ikke at det noen gang har plaget meg nevneverdig heller, her hvor vi bor er jo menneskene klin gærne, de står med raketter og skyter på hverandre, og det er alltid et par raketter som treffer stuevinduet her.  Dessuten er det en boss på Mario Galaxy 2 som jeg ikke har beseiret enda heller, kanskje jeg har flaks i kveld:D

Jeg må jo også kåre vinner av grytelappkonkurransen, og vinneren blir:
Marianne
20.des.2010 kl.23:06
For en fin premie! Hjemmelaget er jo helt gull :)
Jeg skulle gjerne hatt meg et par i grått eller mørkeblått, så da krysser jeg fingrene :)

Jeg har lagt merke til at mange andre bloggere har kjørt en oppsummering av 2010 i dag, men jeg tenkte at jeg skulle holde meg til et eneste bilde, nemlig det øyeblikket i 2010 hvor jeg var aller lykkeligst. Nå er jo sånt umulig å vite helt sikkert, men om jeg skulle gjette vil jeg gå for dette bildet:

Da dette bildet ble tatt, satt jeg på solsenga på hytta, med Arielsen på fanget. Hun spiste Lollipop, og sola sendte magiske gullstråler ned i håret hennes. Jeg fikk smake på isen mange ganger (my little princess likes to share), og fikk også et par skikkelige iskyss. Etterpå badet vi sammen fra brygga, og jeg gjemte masse solskinn i hjertet mitt, slik at jeg kunne ta det frem på iskalde dager som denne. Og det gjør jeg:)

Ha et fantastisk 2011 alle sammen, så blogges vi mest sannsynlig når vinterkulda er i ferd med å slippe taket!

- Therese

På bildet ser dere min lille håpefulle Lucia-Spice, rett før barnehagetid på mandag. Egentlig hadde jeg jo tenkt til å poste det på mandag, men julestria har offisielt kokt seg inn i hodet mitt. Ikke at jeg tror noen merker noen vesentlig forskjell;) For øyeblikket sitter jeg i sofakroken, og trener opp teleporteringsskillza mine. Jeg tenker hardt på noe digg i kjøleskapet og prøver å få det til å forflytte seg på magisk vis. Om det ikke funker skal jeg trene opp katten. Nå har den spist på vår regning i 6 år, det er på tide at den snart gjør litt nytte for seg! Jeg ser for meg at den serverer forfriskninger på sene kvelder, støvsuger mens jeg er på jobb og tar av sofatrekket og vasker det i maskinen før jul. Sistnevnte aktivitet har vært planlagt lenge (altså ikke julen, men vasking av sofatrekket), men det er så ukoselig uten sofatrekk det ene døgnet det vaskes. Derfor utsettes det dag etter dag. Til morgenen i dag (eller var det i går?) veltet jeg et glass med drikke utover trekket, så da bør det vel egentlig gjøres i dag. Men først et par episoder av Big Bang Theory sesong 3. En liten julegave til meg selv midt i all julecrazynessen. Jeg prøver ikke engang å rekke så veldig mye, og jeg har i hvert fall ikke tenkt til å bake syv slag. Jeg har bakt pepperkaker av Ikeadeig og pyntet dem med melis og non-stop, det holder for meg:D *teleportere-pepperkake-nå*

I går var det juleverksted i barnehagen til Ariel, med pølser og tre juleverkstedstasjoner. Det var kortlaging, juletrepynt og lussekattbaking. Ariel var selvsagt helt i 100 over å ha både Bjørn og meg på besøk i barnehagen på en gang, og vi fikk laget fiiiine ting (sjekk resultatet over). Juleverkstedet på skolen er ikke før til tirsdag, så da har jeg en uke å glede meg på. Juleverksted er noe av det koseligste jeg vet om♥
Sånn bortsett fra dette har det ikke skjedd alt for mye spennende å fortelle om, but let's give it a try! Det er kaldt ute, I'm deeply in love with termodressen min (hver dag spør noen i barnehagen til Ariel eller noen på skolen om jeg skal på tur med klassen min, any day now kommer de til å skjønne at jeg faktisk kommer til å bo i dressen hver eneste dag frem til april. Minst.) Dessuten har jeg innledet et hett kjærlighetsforhold til Bistro'n over veien for skolen, med verdens sureste betjening som er så sure at jeg nesten bryter sammen i krampelatter når jeg går inn døra (dama ligner på Cristina Yang og ser ut som om hun skal spidde deg med blikket. Det hjelper ikke at maten du akkurat har bestilt danner livsgrunnlaget hennes, hun ser på deg som om du er ormeyngel av verste sort). Når man får stekte nudler fra himmelen til 85 kroner gjør det ikke så mye, man kan ikke få alt:)
Så har jeg hjulpet en kompis med å vaske leiligheten hans i kveld, en vakker dag våkner jeg opp som en god fe eller noe. Egentlig burde jeg ha vasket her i huset før jeg hjelper andre, det er bare ikke like gøy. Så hvis noen andre trenger hjelp til julevasking, så rop ut. I'll trade you;)
Nå skulle jeg egentlig ha lagt meg, men så sitter jeg og depper over at det ikke er "Grey's" i dag, og siden jeg ikke fikk sett på forrige uke gir det meg abstinenser (jeg tror dette kan ha sammenheng ha ledet til de hyppige besøkene på Bistro'n). Så da favorittprogrammet ikke dukket opp, ble jeg plutselig redusert til en sofapute uten muligheter til å gjøre noe fornuftig. Heldigvis har jeg en date med puta og Damien Rice på i-poden om fire minutter, så da takker jeg for meg for i kveld.)

PS! Glassbordet forsvant på fredag. Det er nå demontert av husbonden og satt på boden, etter at han leste det siste innlegget jeg skrev om saken. Godt å vite at bloggen gjør nytte for seg:D

Så var desembermåned her, og igjen har det gått flere dager siden sist jeg hadde mulighet til å sette meg ned for å skrive noen ord. Jeg rett og slett ikke så mye tid til å blogge lenger, og regner med at dette blir min siste bloggmåned på en stund. Jeg har jo alltid sagt at jeg kommer til å slutte å blogge den dagen det ikke føles gøy lenger, og selv om jeg fortsatt elsker å skrive, får jeg ikke fulgt opp. Jeg får ikke svart på e-mailer, jeg har ikke tid. Dvs jeg prioriterer litt annerledes enn tidligere. Jeg har 28 fantastiske elever, og de bruker jeg mesteparten av dagen min med. Alt det fine og fantastiske som skjer på skolen blir det umulig for meg å dele her. Jeg har jo Facebook, og det er mye lettere å komme med korte oppdateringer der enn å skrive et langt innlegg her. Dessuten vet jeg jo hvem som er mine "venner" der. Her blir dere en stor masse med ukjente mennesker, og jeg føler vel kanskje at det er greit å lukke bloggdøra snart. Jeg har jo holdt på med ukentlige oppdateringer i over 4 år! Jeg har derfor satt nyttårsaften som en magisk grense, og selv om mitt siste blogginnlegg neppe er skrevet da, tar jeg en pause. Hvis/om/dersom jeg kommer tilbake blir det i en litt annen form. Og dere som måtte føle at dere er midt inne i en film som blir satt på pause, så add meg på Facebook. Da får jeg vite hvem dere er også:)

Sånn rent bortsett fra å jobbe, har jeg spist middag med min kollega og venninne Wilde i dag. Hun reiser til LA i januar, og jeg akter å skrape sammen noen kroner (om jeg så skal spise suppe i jula) for å besøke henne i vinterferien. Jeg har aldri vært i California, og jeg kommer til å savne Wildis mer enn godt er hvis jeg ikke får sett henne på et halvt år:/
Jeg har dessuten avlagt et besøk til verdens kuleste Marijana, og håper på et besøk til i løpet av uka. I morgen er det juleavslutning med foreldrene til klassen min (og verdens herligste 8-åringer skal opptre med sang og dans som vi har øvd på hver dag en måned). Dessuten er det jo Lucia, juleverksted, julekonsert, julegudstjeneste (som jeg har mye av ansvaret for), julefrokost OG juletregang på skolen. Og så skal vi på tur på fredag, bare sånn fordi det liksom ikke var nok av aktiviteter fra før:P Så kommer jo alt i barnehagen til Ariel i tillegg, men til tross for all planlegging, øving og riving i håret over at tiden ikke strekker til, har jeg: *tamtamtamtam*

Strøket OG hengt opp julegardinene!!! :D   På kjøkkenet i allefall:)

Juletreet kommer ikke opp før verktøyglassbordet er fjernet (jmf tidligere innlegg), men jeg har jo så mye annet jeg holder på med at jeg ikke engang har tid til å irritere meg over det lenger. Nå skal jeg på jakt etter hybelkaniner, jeg syntes jeg så noen hoppe forbi i stad;)

Da jeg var på inspirasjonskveld hos opplysningskontoret for frukt og grønt for en måned siden, var taco et av temaene vi bloggerne snakket mye om. Taco er jo noe vi nordmenn spiser utrolig mye av, og hvordan kan dette måltidet gjøres litt sunnere. Hjemmelaget salsa og guacamole ble nevnt, og i kveld prøvde jeg meg på dette. Jeg var på julebord med jobben i går (btw det mest fantastiske julebordet ever!), så reparasjonstaco kom godt med i kveld! Oppskriftene jeg brukte fant jeg HER og HER, og resultatet ble slik:



Én av bloggerne som var med på inspirasjonskvelden, har også skrevet et innlegg om hjemmelaget tacokrydder, det skal jeg prøve neste gang:) Både salsaen og guacamolen var kjempegode, og jeg har fått reparert litt i hvert fall.

Lille snuppelupp koser seg i Sarpsborg hos Christine, og det har jeg vært veldig takknemlig for i dag;) Jeg tar turen ned i morgen for å hente henne (og for å feire bursdagen min med familien). De har bakt pepperkaker i helgen, og selvsagt på gulvet slik Pippi gjør det:

 

Nå skal jeg se gjennom en gammel harddisc som endelig har kommet seg ut av boksen den har vært i de 3-4 siste åra, tipper jeg finner mye morsomt/grusomt/underholdene (stryk det som ikke passer) der. Jeg har pakket meg inn med pledd i sofaen (en joggetur på en viss volleyballbane på Fjellhamar midt på natta i det som kjentes ut som tjue stive har satt sine spor), og akter å bedrive harddiscoverføring herfra. Hvor er Pompel og Pilt når man trenger dem? :)

Så var jeg endelig 30, og kan senke skuldrene et par hakk. Jeg har nemlig fått "Super Mario Galaxy 2" av Ariel og Bjørn, og har tilfreds kommet frem til at  jeg synes tv-spill er like gøy som da jeg var 10. Faktisk er det enda morsommere nå fordi jeg er så utrolig supergod!;) Elevene mine har sunget bursdagssangen for meg på skolen i dag, og syntes ikke jeg så en eneste dag eldre ut enn 20 (etter den kommentaren spanderte jeg en seigmann på dem hver, to keep it coming...)!  Mine kjære kollegaer disket opp med pakker og sang, og dagen har rett og slett vært veldig, veldig bra!
Etter jobb dro vi ut og spiste på Big Horn, og Ariel satt som et tent lys og oppførte seg eksemplarisk. Hun kaller det "festaurant", og det er egentlig veldig passende. Det er jo alltid litt fest når vi er på restaurant:)
Bjørn har faktisk også kjøpt en ny laptop til meg, med integrert webcam og alt. Mannen er gal, men veldig, veldig snill:) Vi testet ut webcamen i går, men kvaliteteten var ikke spesielt bra, så vi bytter nok mest sannsynlig inn laptopen til en annen modell. Uansett blir det i hvert fall videoblogger igjen aldeles snart (nå er det ikke bare et ønske, men en realitet).

Kort summert, så har jeg det sånn her:

Jeg er mett, lykkelig, har en date med Mario og Luigi i kveld, og synes livet behandler en gammel dame riktig så bra:)

Det er mye som skjer om dagen, og jeg har ikke hatt like mye tid til å blogge som jeg kunne ønske, men jeg håper det roer seg snart nå. Det blir forresten adventskonkurranser hver søndag på bloggen her, som starter til søndag:)

Ha en fin kveld videre!